Ja, nå er det plutselig ikke lenge igjen av sommerferien min. Neste helg kjører jeg min søte Nissan Micra til Rennesøy og begynner jobben som ped.leder. Jeg gleder meg kjempemye, men merker godt at det blir trist å være så langt bort fra mine herlige tantebarn! Jeg kommer jammen til å savne dem.
De siste ukene har jeg holdt til i orkdal med noah`n min, og jeg har vært litt innom Melhus og sett hvordan det har stått til med folka der. Iløpet av disse ukene har nemlig tre av fire tantebarn hatt vannkopper, og det ser nå ut til at mitt fjerde tantebarn kanskje også har fått det. Er vel slikt som skjer når man endelig blir modig nok til å røre sitt nye søskenbarn, selv om hun er en skummel baby. Selv om det er slitsomt med syke barn er det likevel et lyspunkt i dette: nå er de vertfall ferdig med vannkoppene, og trenger ikke å bry seg om smitte og slike ting i forhold til det. Og jeg har funnet ut hvordan barn ser ut når de er fulle av prikker. Stakkar Carmen hadde det værst, hun hadde vel over hundre prikker bare på hodet, stakkar. Og det er jammen ikke lett å være syk når man er en liten baby og ikke kan si hva som er galt eller hvor det klør og gjør vondt.
I helga var jeg i Oppdal og storkoste meg på sætra til onkelen min, og selv om det stort sett var overskyet, var det likevel så varmt at jeg skulle hatt med bikinien min og plasket i bekken med Noah. Et av høydepunktene var nok når Noah, Audun og jeg grillet pølse i lysovnen (peisen...) mens de voksne varmet pølsene i en gryte. Det var også selvsagt gøy å leke gjemsel og nesten ha konkurranse om hvem som fant det merkeligste gjemmestedet. (Audun og jeg er nemlig for store til å gjemme oss hvor som helst i tante og onkels stue, mens Noah kan gjemme seg nesten hvor som helst.)
Idag har vi vært å gudstjeneste og etter det hadde vi kirkekaffe og danset til RBK-sanger. Det er jammen vanskelig å finne på nok ting til å underholde en fireåring en hel dag :p
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar